tirsdag 5. august 2008

Senterpartiet - for idealistisk?

TNS Gallup sin siste måling for TV2 gir Senterpartiet en oppslutning på skarve 2,5 %. Hvis man får flere målinger på samme lavmål snakker vi virkelig om regjeringsslitasje. Senterpartiet ser ut til å drukne i den rødgrønne regjeringen. I likhet med SV får partiet mest oppmerksomhet når det er i utakt med Arbeiderpartiet eller stortingsflertallet. Omstridte standpunkt får lett store overskrifter, uavhengig av sakens størrelse.

I Jordbrukoppgjøret fikk Senterpartiet pepper fra egne velgere, og i denne prosessen ble også Senterpartiets profil mer synlig. Jo, det er i sannhet et bondeparti. Koblingen mellom bønder og Senterpartiet ble nok så sterk at Senterpartiet ufrivillig fjernet seg fra en del av de øvrige velgergruppene.

Nylig kom Senterpartiet i medias søkelys under WTO-forhandlingene. Her ble det enda tydligere hva som ble forventet av Senterpartiet. Igjen var det bøndene som raslet med ljåen. Senterpartiet står opp for sine kjernevelgere, men må da også vise sine mest kontroversielle standpunkt. I dag fremstår partiet som bakstrebersk og "vanskelig". Partiets oppmerksomhet under WTO-forhandlingene, som skulle bedre handelsbetingelsene for U-land og som samtidig hadde åpnet nye dører for fiskeeksporten, gav inntrykk av at Senterpartiet snur ryggen til verdens fattigste og samtidig motarbeider norsk næringsliv. Idealismen synes uten grenser - og "grasrota i partiet" legger lite imellom når de får eksponeringstid på TV-skjermen.

Det siste halvåret har Senterpartiet blitt redusert og begrenset til å være et særparti for bønder; og da helst for de bøndene som vil at alt skal være som det alltid har vært. Partiet har kanskje blitt litt for rødt og mye for smalt. Partiet virket mer komfortabel den gang de beitet i politiske landskap som var litt grønnere og med en anelse blått.

Illustrasjonsfoto: Gratisfoto

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er bare ein enkelt måling. Senterpartiet kjem til å reise seg.

Admiral_Gullars sa...

Senterpartiet lever og dør sammen med den norske bondestanden.
Og hva skader det vel demokratiet om der i alle fall finnes *ett* eneste parti som taler bondemannens sak her i landet?
I ett demokrati skal jo alle røster bli hørt, også bondens?