Gambler med vår viktigste ressurs?

I flere tiår har fiskere i Nordsjøbassenget protestert mot seismikkskyting og begresninger i fisket påført av oljeindustrien. Nordsjøtrålerne har kjempet en nytteløs kamp mot krefter som blendes av verdiene fra det sorte gull. Nå har oljeindustrien lagt sin elsk på vårt mest fiskerike område, og en ny kamp er i gang.

Fiskerne i nord klager nå på at oljeletingen skremmer vekk fisken fra Vesterålen. Påstandene og argumentene er de samme som i Nordsjøen, men protestene vil neppe føre frem. Oljeleting og oljeutvinning representerer ufattelige verdier for Norge, og dessuten er mange arbeidsplasser og mye verdifull kompetanse tilknyttet næringen. I tillegg bruker man distriktspolitikk og arbeidsplasser langs kysten som et alibi for å innta fiskefeltene.

Vesterålen er et unikt område når det gjelder våre fornybare ressurser. Her vandrer den nordøstatlantiske torsken (skreien) til og fra gytefeltene, og området er også viktig for verden største sildebestand; Norsk Vårgytende Sild. Etter silde- og torske-gyting på våren, driver fiskelarver nordover og passerer Vesterålen før de ender opp i sitt oppverkstområde i Barentshavet. Den nordlige delen av kyststripen er imidlertid mer enn torsk og sild. Her finner man også en rekke andre fiskearter, og til sammen utgjør dette store verdier av fornybare ressurser for Norge. Tør vi å gjøre noe som kan endre på dette?

Norge liker å være et foregangsland når det handler om miljøvern og fornybare ressurser. Likevel synes vi ustoppelig i trangen etter å pumpe opp ikkefornybare olje- og gass-forekomster. Fiskernes kamp mot oljenæringen i Nordsjøen har vist at fiskerne har hatt lite de skulle ha sagt, noe man også må være forberedt på i nord.