Liv og lære i politikken

Frp er som regel langt fremme i køen av kritikere når noen tilsynelatende har brutt regler og normer som gjelder for politikere.

I dag leser vi at det er flere enn Åslaug Haga sin familie som har oppført konstruksjoner i strandlinja uten å ha papirene i orden. En platting ved sjøen er oppført - angivelig i god tro - uten at det foreligger tillatelse. Christian Tybring-Gjedde forteller at han ikke ante at det ikke forelå byggetillatelse. Området er dessuten vernet! Selv om Tybring-Gjedde mener at han uforskyldt har havnet i denne situasjonen, bør han som folkevalgt politiker også forvisse seg om at slike konstruksjoner er lovlig.

Ålsaug Haga fikk en meget hard behandling etter at hennes families lille brygge ble forsidestoff i avisene. Selv mener jeg at saken fikk for store konsekvenser og ble halt langt ut av sine proposjoner. Det samme kan nå skje med Tybring-Gjedde. Haga-saken burde i så måte ha vært en god påminnelse for alle politikere som ikke er helt sikker på at de har alt på sitt tørre i slike saker. Problemet til Haga og Tybring-Gjedde er ikke at sakene er så alvorlige. Problemet er at de ikke følger regler de burde kjenne bedre enn de fleste. Samtidig forventer politkerne at innbyggerne skal følge alskens regler og lover som politikere vedtar. Dermed blir politkerne selv sittende i glasshus uansett hvor stor eller liten overtredelsen måtte være.

Dagens oppslag viser atter en gang at politkere må vise høyt samsvar mellom liv og lære. Er det lik i skapet, bør man selv ta dem ut så snart som mulig. Hvis ikke, er det alltid noen andre som klarer å finne dem.