Presidentvalget i USA er (endelig) over, og nå får vi vite hvem som har stemt hva. At Barac Obama har tiltrukket seg ugifte kvinner bør imidlertid ikke komme som noen stor overraskelse.
Jeg er ganske så lei den amerikanske valgkampen, og jeg ser frem til dager da media vier spalteplass til andre ting en det som skjer på den andre siden av Atlanterhavet. Selve valgdagen fulgte jeg imidlertid med en viss interesse. Obama er en interessant person, og på mange måter er han en politikkens superstjerne.
I USA synes det er være mange likhetstrekk mellom store politikere og berømte artister. Velgerne krever noen som kan skape magi fra scenen eller gjennom TV-skjermen; noen som kan vekke følelser og skape emosjonelle reaksjoner. McCain gav i så måte Obama liten motstand. Man kan gjerne sammenligne Obama med Martin Luther King. Han hadde de samme talegaver og klarte å skape et tilsvarende engasjement. Man trenger ikke være politisk interssert for å forstå at Obama har evnen til skape håp og å mobilisere massene i troen på en ny tid. For både King og Obama handler det om å ha en drøm, å evne å skape begeistring for den, og å se fremover mot realisering av drømmen.
Obama er i dag det sterkeste symbolet på håpet om en lys fremtid, og hans utstråling og væremåte appellerer naturlig nok også til kvinner. At utgifte kvinner “faller for” Obama handler kanskje om mer enn bare politikk. Obama trenger ikke å være økonom eller samfunnsviter. Han er først og fremst en begavet taler som vekker følelser og håp hos millioner av amerikanere. Ja, han er en superstjerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar