Det var litt rart, og selvsagt meget gledelig, å høre at det norske laget tok OL-bronse i sprangridning. Det er nesten som man må tygge litt på ordet... "sprangridning". Jo, det er hest med rytter der forhåpentligvis begge parter kommer seg over en rekke hinder uten å rive ned deler av hinderne.
Hest er jo populært, men sprangridning er liksom ikke den sporten vi forbinder mest med Norge. Man kan da lett konkludere med at dette er en eller annen sær form for idrett som bare et par bortgjemte steppeland bedriver. Dette medfører ikke riktighet. Prinsesse Märtha Louise kan fortelle til Dagbladet at sprangridning er en kjempestor sport på verdensbasis. Det kan bety at sprangridning kan være større enn skihopp og kombinert!!
Mange forstod kanskje ikke hvor stort det var da Sara Nordenstams tok OL-bronse på 200 meter bryst. Kanskje vi også etter sprangridning-bronsen har lett for å undervurdere prestasjoner i idrettsgrener som har liten oppmerksomhet i Norge? Vi bør derfor ikke la vår uvitenhet omkring enkelte sportsgrener legge noen demper på den fantastiske innsatsen til det norske sprangridningslaget. Gratulerer!
3 kommentarer:
Bare slått av USA og Canada! Dette er faktisk en enorm prestasjon! Grattis!
En fin, saklig blogg om temaet. Har lest flere kommentarer og blogger om dette temaet, og mange er skrevet av uvitende folk. Sprangridning er stort, har selv ridd i 12 år, og er ikke i nærheten av dette nivået en gang. Synes alle bør glede seg over at vi tar medalje i noe, istedet for å kalle det en ikke-sport.
Da bør vel ikke rally eller seiling være noen sport heller, siden dette blir utført av biler og båter.
Nei, alle useriøse kommentatorer der ute, skjerp dere og innse at hestesporten er stor, og den er i vekst. Hurra for Norge, uansett idrettsgren!
Nydelig innlegg! Hvis norske sportsredaksjoner åpner øynene litt for denne idretten som så mange også i Norge er veldig interesserte i, har vi forhåpentligvis mange spennende stunder foran TVn i vente!
Dette er en fantastisk prestasjon, og en lagmedalje viser til fulle nivået på de norske rytterne. Spesielt morsomt med Geir Gulliksen og Stein Endresen som har vært inspiratorer for mange i norsk ridesport. De siste 10-15 årene har denne idretten hatt en enorm nivåheving i Norge - ikke bare blant proffene, men også på ridesentrene rundt i landet. Det kommer mange ryttere bak :)
Skulle bare ønske at alle som er interessert i dette kunne fått flere sjanser til å følge sporten sin i norsk media. Det er bare en innføring som skal til for at også uinnvidde i grove trekk forstår spenningsmomentene i konkurransene - for både innledningen og finalerunden var thrillere.
Savnet at de norske kommentatorene formidler hva som skjer i løpet av rittene - hvordan rytterne tenker, hva som er vanskelig på den gitte banen og påpekte hvordan rytterne løser det som skjer underveis. De er unnskyldte fordi de ikke får allverdens trening med dekningen på norsk TV, og at på sprangbanen skjer tingene i et forrykende tempo :)
Det er vanskelig uten veiledning eller erfaring å forstå hvilken anstrengelse en runde er i ren kraft, teknikk, følsomhet, taktikk, konsentrasjon osv.. Rytteren korrigerer fart, retning, tenker avstand, høyde, hestens dagsform, varierende driv osv - neste hinder skal ha din fulle fokus samtidig som du også rir for å komme gjennom de som følger deretter. Du må oppmuntre, holde igjen, drive i en kontinuerlig veksling. De dyktigste har holdt på med idretten på fulltid i flere tiår, deres kontinerlige korreksjon av hesten er fullstendig automatisert. Og selv da - på de mest rutinerte hestene - er det slett ingen garantier i en konkurranse på dette nivået.
Millionverdiene som settes på hestene blir ofte misforstått til at dette kan kjøpes for penger - mens verdien egentlig er et uttrykk for kompetansen, erfaringen og de tusenvis av timene rytterne har investert i dem. Disse dyrene kan ikke kjøpes - og om vi kunne det, ville vi ha noen harde tiår foran oss før vi kunne drømme om å prestere som de norske gutta :)
FOR en dag :D
Legg inn en kommentar