Noen verdensrekorder har stått lenge, og da særlig i øvelser som krever styrke og eksplosiv styrke. I ettertid har det vært innlysende at mange av dem som har kastet tunge ting langt, har hatt urent mel i blodet. Det samme har vist seg å være et problem i sprintøvelser. Land i Øst-Europa har i så måte ikke vært bedre eller verre enn våre allierte på andre siden av Atlanterhavet.
Vi trodde kanskje at friidretten hadde renvasket seg fra doping-fortiden, men i dag kom meldingen om at sølvvinneren fra OL-sjukampen har avlagt en positiv dipingprøve. Ifølge Dagbladet har Ljudmila Blonska slitt med samme uvane i noen år. Hun har tidligere vært utestengt etter en positiv dopingprøve i 2003.
Selv om dette er en tragisk avsløring, har man ennå et langt stykke frem til dopingsirkuset i Tour de France. Dopingutviklere og dopingjegere kjemper en hard kamp om å komme hverandre i forkjøpet. Avsløringer av doping i friidretten er derfor ikke bare dårlig nytt; det betyr også en seier for dopingjegerne og kampen for å renvaske idretten. Det er imidlertid grenser for hvor mange avsløringer man tåler innen en idrett. Skammen over å bli avslørt vil forhåpentligvis også virke forebyggende for idrettens fremtid.
2 kommentarer:
Den minst mandige på pallen er altså tatt, bare å se på dagbladets bilde http://www.dagbladet.no/sport/2008/08/20/544177.html . Kunne godt tatt fra medaljene til de to andre også
Denne saken er vel bare bevis for at dopingforfølgelsen har gått for langt og dreier seg mest av alt om å opprettholde paragrafrytteriet.
Det er her snakk om en friidrettsutøver som har tatt steroider, og disse hjelper som sagt for å øke muskelmasse og har absolutt ingen effekt for idrett ellers.
Legg inn en kommentar